-
1 vomo
uī, itum, ere (тж. vomĭtum v.) aliquis vomit cruorem O — кого-л. рвёт кровьюpaene intestīna sua v. Pt — иметь мучительную рвоту2) извергаться, вливатьсяquā vomit (Padus) PM — там, где (река Пад) впадает в море3) испускать, выпускать, выдыхать, извергать (fumum V; flammas ore V)v. vitam Lcr (animam V) — испускать духv. argentum Pl — отдавать деньги4) презр. марать ( Attius et quidquid Pacuviusque vomunt M) -
2 vomo
vŏmo, ŭi, ĭtum, 3, v. n. and a. [Sanscr. vām-ami, vomit; Gr. emeô; root Wem].I. A.Lit.:B.cum vomere post cenam te velle dixisses,
Cic. Dejot. 7, 21; id. Phil. 2, 25, 63; Cels. 1, 3; Suet. Vit. 13; id. Claud. 21:in mensam,
Cic. Fin. 2, 8, 23.—With a homogeneous object:vomitum,
Plaut. Rud. 2, 6, 27.— Impers. pass.:ab horā tertiā bibebatur, ludebatur, vomebatur,
Cic. Phil. 2, 41, 104.—Transf., in gen., to pour forth, empty: quā largius vomit (Padus), discharges itself into the sea, Plin. 3, 16, 20, § 119.—II. A.Lit.:B.sanguinem,
Plin. 26, 13, 84, § 136:paene intestina sua,
Petr. 66.—Transf., in gen., to vomit forth, i. e. to throw or pour out in abundance; to emit, discharge ( poet.):(Charybdis) vomit fluctus totidem totidemque resorbet,
Ov. H. 12, 125:undam,
Verg. G. 2, 462:fumum,
id. A. 5, 682:geminas flammas,
id. ib. 8, 681:mel (apes),
Petr. 56:vitam,
to breathe out, Lucr. 6, 828; so,animam,
Verg. A. 9, 349:argentum,
to give up, Plaut. Curc. 5, 3, 10:armataeque vomunt stridentia tela fenestrae,
Stat. Th. 10, 536:pinguem nebulam vomuere lucernae,
Pers. 5, 181.
Перевод: с латинского на все языки
со всех языков на латинский- Со всех языков на:
- Латинский
- С латинского на:
- Все языки
- Английский
- Русский